Nye masteroppgaver om læringstilbudet

Det Europeiske Wergelandsenteret ble i fjor kontaktet av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning for å undersøke muligheten for å knytte deres masterstudenter til læringstilbudet. EWC har tilrettelagt for at studentene kunne samle inn data gjennom observasjoner på Utøya, og intervjuer med med elever og lærere i etterkant.

Det er viktig for oss at tilnærmingen vår er forskningsbasert, og gjennom samarbeid med masterstudenter ved lærerutdanninger tilrettelegger vi for læring på flere nivåer: studentene får en unik kontekst for temaene de jobber med, lærerutdanningene lærer om hvordan 22. juli og demokratisk medborgerskap jobbes med i skolen og vi lærer av forskningen deres. Funnene deres er verdifulle i videreutviklingen av tilbudet

Ingrid Aspelund, Prosjektleder 22. juli og demokratisk medborgerskap, Det Europeiske Wergelandsenteret

Problemstillinger og hovedfunn

Tabuet 22. juli: Hvordan opplever lærere EWC sitt demokratilæringsopplegg på Utøya, og hvordan anvender de det i klasserommet?

Av Ole Klungland

Ved MF Vitenskapelige høyskole

Denne masteroppgaven undersøker hvordan deltakende ungdomsskolelærere opplever Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) sitt demokratilæringsopplegg på Utøya, og hvordan de anvender det de lærer i egne klasserom. Datamaterialet ble samlet inn gjennom observasjon og intervjuer med fem ungdomsskolelærere som hadde deltatt på Demokratilæring på Utøya.

Lærerne i utvalget som før deltakelse har opplevd det som skremmende å ta opp kontroversiell tematikk i klasserommet, gir uttrykk for at de har funnet en ny giv og et nyvunnet mot. Lærerne som gir uttrykk for at de ikke har slitt med dette peker på at de har tilegnet seg nye teknikker og nye didaktiske samfunnsfaglige prioriteringer.

Lærerne beskriver også konsekvenser de opplever at opplegget har på deltakende elever. Disse konsekvensene kan, grovt og omtrentlig, gjengis gjennom denne tre-stegs modellen:

• Sentimentalitet i nærhet: Elevene føler på et tyngende ubehag i innledende tilstedeværelse ved Utøya.
• Forståelse: Etter innledende presentasjon av øya og dens historie, erstattes ubehaget av alvorspreget forståelse. 
• Demokratisk oppvåkning: Gjennom 3 dager med demokratiundervisning erstattes den alvorspregede forståelsen med en nyvunnet demokratisk giv: Lærerne i utvalget beskriver elever som har tatt seg sammen, elever som viser nyvunnet demokratiske engasjement, og elever som går opp i karakter under helt andre lærere i samfunnsfag.

Hvordan har Demokratilæring på Utøya påvirket demokratiforståelsen til lærerstudenter som underviser i prosjektet?

Av Elias Aalstad Laakso

Ved Institutt for Pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO

I denne oppgaven har Laakso gjennomført fokusgruppeintervjuer med lærerstudenter som jobber som undervisere i læringstilbudet på Utøya for å undersøke, avklare og kritisk vurdere demokratiforståelse som fenomen hos denne gruppen.

Laakso finner at demokratiforståelsen til lærerstudentene har blitt mer nyansert i kraft av å undervise på Utøya. Det kommer frem at forståelsen av demokrati som livsform, viktigheten av dialog og uenighetsfellesskap har gått fra å være abstrakt til mer konkret, sammenlignet med tidligere. Gjennom erfaringer fra øvelser som fremhever diskusjoner om demokratiske verdier og kjennskap til konkrete undervisningsmetoder føler informantene seg mer rustet til å diskutere sårbar tematikk på skolen, og i livet generelt. Med en mer nyansert forståelse er det kanskje ikke lettere å finne svar på store spørsmål, men terskelen for å diskutere og skape mening rundt dem er lavere enn før.

Hva kan vi lære av 22. juli?

En kvalitativ studie av hvordan lærere og elever underviser om 22. juli-terroren i etterkant av Demokratilæring på Utøya.

Av Sebastian Kestilæ Berg

Ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO

Denne masteroppgaven analyserer hva lærere og elever vektlegger i undervisningen i etterkant av oppholdet på Utøya. Hovedfokuset i analysen baserer seg på elevstyrte øvelser i etterkant av Demokratilæring på Utøya. Berg har samlet inn data ved en ungdomsskole hvor tre elever gjennomførte elevstyrte øvelser som del av en fem ukers tverrfaglig periode om 22. juli.

På denne aktuelle skolen ble undervisningen om terrorangrepene 22. juli gjort utfra et konfliktperspektiv, hvor elevene lærte om motivet bak terrorangrepet og hvor 22. juli ble satt i sammenheng med konspirasjonsteorier og ekkokamre. Eksempler på elevstyrte øvelser som ble gjort var øvelser knyttet til å reagere på hatefulle ytringer, å finne sitt eget engasjement og å håndtere meningsbrytning. Alle øvelsene hadde som utgangspunkt å fremme aktivt medborgerskap hos elevene, og at elevene skal bli kjent med hvordan ens egen atferd kan ha påvirkning på samfunnet. Studien fant at samfunnsfaglig kunnskapsnivå og klassemiljø har påvirkning på dialogene. De enkelte øvelsene ble i liten grad knyttet opp til de overordnete temaene 22. juli og demokratisk medborgerskap. studien tyder på at det at de elevstyrte øvelsene var del av en periode med undervisning om 22. juli, var avgjørende for at elevene så denne sammenhengen.

Andre oppgaver om 22. juli og demokratisk medborgerskap

Et fjerde masterprosjekt knyttet til læringstilbudet skal fullføres til høsten. I tillegg har fem andre lærerstudenter fra UiO skrevet oppgaver om temaer knyttet til undervisning om 22. juli og demokratisk medborgerskap i skolen. I juni presenterte alle disse sine oppgaver på et seminar på Utøya.