Når vi nå har vinket farvel til 2021, og tar fatt på 2022, så er det med godt mot.
Til tross for at vi coronaen igjen satte en stopper for mye aktivitet på Utøya på vår-halvåret, ble 2021 et år med mer aktivitet i Demokrativerkstedet enn aldri før.
I løpet av 2021 tok vi blant annet imot engasjerte ungdommer og voksne på:
- 15 Demokrativerksteder for elever og lærere
- 5 Demokrativerksteder for ungdom på fritida
- Omtrent 6500 fra ungdommer fra over 100 skoler på dagsbesøk
- 5 døgnsamlinger for skoleklasser
- Tre lærerkurs og et kurs for lærerstudenter
- Konferansen «Utøya – ti år etter» i forbindelse med ti årsmarkeringen av 22. juli
- Lansering av dataspillet Oslo 2084 og et tilhørende ressurshefte.
Ungdommene som har deltatt på tredagers Demokrativerksteder har også tatt i bruk det de lærte på Utøya på sine skoler og i sitt lokalsamfunn. De har holdt presentasjoner om terrorangrepene 22. juli, skrevet leserinnlegg, og startet diskusjoner om hatefulle ytringer, om likestilling og andre spørsmål som opptar dem. I juni deltok noen av dem i en samtale under Ung Kulturytring i Drammen.
I etterkant av Demokrativerkstedene på Utøya og de lokale ung-til-ung-aktivitetene skriver ungdommene endringshistorier hvor de reflekterer over endringer de har opplevd. Her beskriver flere at de har økt kunnskap om terrorangrepene 22. juli og en større forståelse av Utøya som sted i dag.
Flere skriver også om økt åpenhet for andres perspektiver og større respekt for andres meninger, slik som «Thomas» skriver:
«Før jeg var på Utøya så hadde jeg som regel bare en synsvinkel hver gang jeg kom i en diskusjon. Jeg er kanskje ikke den i verden som ser flest synsvinkler, men jeg ser flere enn det jeg gjorde før jeg var på Utøya.
Andre skriver om økt samfunnsbevissthet og styrket engasjement.
Å være på Utøya med så mange andre engasjerte ungdommer gjorde at jeg også fikk lyst til å kjempe for mine hjertesaker.
«Nora», 15 år.
Flere beskriver også hvordan de opplever at deres engasjement har skapt ringvirkninger blant deres jevnaldrende og påvirket klassemiljøet. Slik som «Lena» skriver:
Opplegget vårt gjorde at en elev følte seg mer akseptert i klassen sin. Det er sterkt å se en person åpne seg så mye også bli akseptert så godt. Vi hadde opplegget vårt om hatefulle ytringer, også snakket vi om homofile. Eleven jeg har nevnt tidligere har kommet ut som homofil selv. Men aldri helt følt at hun har blitt akseptert av klassen sin.
Etter hvert som hun snakket om det å være homofil selv, og oppleve disse hatefulle ytringene, merket jeg at fler og fler fikk forståelse for eleven. Jeg ser at klassemiljøet blitt styrket og eleven føler seg mer akseptert etter hun fikk snakket ut om ting med klassen sin. Hun følte seg rett og slett mer forstått etter opplegget vårt.
Disse historiene gir håp. 2021 var året hvor vi markerte at ti år har gått siden terrorangrepene. Samtidig som det var verdige markeringer over hele landet, delte også mange overlevende og etterlatte sterke historier om hvordan de ti siste årene har vært og om ting som ikke har vært bra nok.
I forbindelse med markeringen arrangerte vi konferansen «Utøya – ti år etter» som ga anledning til refleksjon og diskusjon rundt gjenreisingen av Utøya og hva Utøya representerer i det norske samfunnet i dag – 10 år etter 22.juli 2011. En av lovnadene etter konferansen var at vi skal fortsette samtalen og ta oppgjøret etter 22. juli året rundt – ikke bare i forbindelse med årsmarkeringene. Nå ser frem til å ta imot enda flere engasjerte ungdommer og voksne til nye Demokrativerksted i 2022. Se kommende aktiviteter og meld deg på her. «Hei, hei, på tide å stå opp og endre verda».